Christmas Greeting from Oslo, home of Nobel and [too many] peace agreement

in ENGLISH - NORSK language

Oslo 2.22am

Merry Christmas, Christians. This is the front page of the Norwegian Christian (Conservative) newspaper Vårt Land [means ‘OUR COUNTRY] this week. Made by Christian Bloom.

3.9 million views, still rocketing. Karim Wafa al-Husaini is Ustads or Islam lead-cleric.

Oslo annually host Nobel ceremony December 10th, same date Plestia Bosbos Alaqad birthday and Human Rights Day.

link youtube

link

list translation

Gazans grandma killed by Israel bombing

Haaretz editor, Esther Solomon

Long time playing as mediator about Palestinian issues, especially or very crucial role in the Oslo Accord 1993 [note= although the late Jordan King Hussein bin Talal didn’t receive Nobel Peace, King Hussein is a very close friend of Israeli PM Yithzak Rabin, Israeli FM Shimon Peres, and Palestine Yasser Arafat], Jordan is old ally in the middle east for [both] US and Israel.

Former Palestinian leader Yasser Arafat greets King Hussein in Amman in 1993, days after Arafat sign Oslo Accord I

Suha Dawoud Tawil - Arafat, widow of Yasser, and Yasser daughter, Zahua

King Hussein with Yithzak Rabin

King Hussein and Shimon Peres

King of Hashemite - Jordan Abdullah

There's no way this happened without Israel's consent and it's very unlikely this becomes an ongoing, meaningful airlift. Ultimately about optics, King Abdullah, son of King Hussein, looks like he's using the Jordanian military to challenge Israel's blockade. Shimon Peres, Yithzak Rabin, and Palestine Liberation Organization chairman Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf ‘Yasser’ Arafat al-Qudwa al-Husseini received the Nobel Prize for Peace in 1994. ‘The al-Husseini clan’, in Arafat name, was based in Gaza, although Arafat born and raised in Cairo Egypt.

====

Vi kan ikke reservere Gud for det pyntelige, trivelige eller vellykkede 2023 ble krigens år. Det er lett å bli motløs i møte med så mye lidelse og ondskap. Vi skal håpe og be om fred. Men hendene våre kan brukes til mer enn bønn. Krig er menneskers verk, og det er menneskets ansvar å stanse den.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Året 2023 har vært nok en påminner om at vi lever i en svært urolig verden. Ukraina-krigen har rast nok et år. 7. oktober rammet terroren Israel. I ukene som har gått har det vært full krig mellom Israel og Hamas. Til sammen er det rundt 20.000 drepte i den blodige krigen.

Det raser også voldsomme konflikter i en rekke andre land. Kriger i land som Jemen og Sudan blir ofte glemt. En hel verden ruster opp, og det er frykt for at krigene i Ukraina og Midtøsten kan utløse enda større kriger. Stormaktene forbereder seg på storkrig.

Det er ikke lett å tro på fred på jorden. Det er lett å bli motløs i møte med så mye lidelse og ondskap. Det er umulig å ikke bli berørt. Vi blir triste og redde, men krigen fyller oss også lett med hat og sinne. Den forer seg selv.

Vi skal håpe og be om fred. Men hendene våre kan brukes til mer enn bønn. Krig er menneskers verk, og det er menneskets ansvar å stanse den.

Norge er et lite land i verden, men kan gi viktige bidrag. Norge gir viktige bidrag til Ukraina for å forsvare seg mot Russlands angrep.

Sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk, utenrikspolitikk og bistandspolitikk er sjelden en stemmevinner i norsk politikk. I rike Norge har vi ofte mer enn nok med oss selv. Vi har mest, men vil ha mer.

Norge er et rikt land på så mange vis. Vi må bruke av våre gaver for å stå imot vold, og bidra til fred. Vi må hjelpe de lidende, stå sammen med våre allierte, og støtte de overfalte. Vi må heller ikke glemme vår egen sikkerhet.

Særlig nå når jula nærmer seg blir kontrastene mellom vår egen høytid og krigene i verden store. Vi er på vei inn i en julehøytid der mange mennesker lider. Noen er blitt skadet av terror og krig. Andre har mistet sin aller kjæreste. Også for oss i fredelige Norge er det vondt å betrakte dette på avstand.

Gud kommer til menneskene uansett hvilken forfatning vi eller kloden er i

—  

I Bragernes kirke er halmstråene i julekrybben byttet ut med ruiner, etter inspirasjon fra en kirke i Betlehem. Et nyfødt Jesus-barn liggende i en krybbe av ruiner minner oss om at Gud ikke bare kommer til oss når det er stjerner og idyll.

Gud kommer til menneskene uansett hvilken forfatning vi eller kloden er i. Jula er tida for å se gudsnærværet i verden, enten det er krig eller fred. Vi kan ikke reservere Gud for det pyntelige, trivelige eller vellykkede.

Denne julen skal vi huske den palestinske biskopen Munib Younans ord til Vårt Lands lesere:

«Jesus ble født på det absolutt laveste sted. Det minner oss om at Gud er til stede, på de laveste steder. Der hvor det er lidelse, ensomhet, traumer, frykt, eller hat – det er steder hvor Gud kan åpenbare seg og skape endring.»

SOLIDARITET MED GAZA

Julefeiringa i Betlehem er avlyst. Herberga er lukka og låste. – Barnet ligg i ruinane, seier pastor.

IKKJE KRYBBE: Pastor Munther Isaac i Evangelical Lutheran Christmas Church i Bethlehem har i år laga ein solidaritetsinstallasjon i kyrkja. Jesusbarnet blir fødd i ruinar.

I kyrkja som har jul i namnet, i Evangelical Lutheran Christmas Church, i byen der Jesus blei fødd for vel 2000 år sidan, skulle det stått eit stort, struttande og grønt juletre framme i kyrkja, pynta med lys.

I år har pastor Munther Isaac avlyst den store julefesten i kyrkja på Vestbreidda.

I år er krigen i Gaza henta inn. Ein ruinhaug har fått plassen til treet. Ei dokke – eit Jesusbarn – er lagt mellom betongbitane, for å minne dei som kjem til kyrkje om dei mange barna i Gaza som ligg i ruinane, døde og levande.

«Dersom Kristus blei fødd i dag, ville han blitt fødd i ruinane»

På eiga Facebook-side skriv pastor Isaac om installasjonen:

«Jul i Palestina i år. Barnet ligg i ruinane. Gud er med oss i vår smerte og liding. Gud i solidaritet med dei undertrykte. Betlehems barn er vår von. For barna i Gaza og alle ofre for krigar.»

Om barnet som blei fødd for 2023 år sidan, skriv Isaac: «Dersom Kristus blei fødd i dag, ville han blitt fødd i ruinane.»

Palestinaren Munther Isaac er tydeleg på at festen er ein annan stad enn i Jesus fødeby i år:

– Når vårt folk opplever folkemord i Gaza, kan me i år ikkje feire Jesu Kristi fødsel på nokon måte, fortel han til nyhendebyrået Anadolu.

«Sjølve jula er ikkje avlyst»

Leif Magne Helgesen kjenner på den same smerta som prestekollega Munther Isaac. Som ambulerande sjømannsprest i Midtausten er han på veg heim til Norge etter ei ny rundreise i regionen; Israel, Jordan og Palestina.

– I år er julefesten i Betlehem avlyst, for når palestinarar blir slakta ned i Gaza klarar ikkje kristne palestinarar i Betlehem å stelle i stand til fest og feiring. Men, og det er viktig, sjølve jula er ikkje avlyst, og ho er viktigare enn nokon gong. For i Betlehem ber dei, og har von om ein rettvis fred, seier Helgesen til Vårt Land.

Sjølv om det ikkje blir feiring, blir det julegudstenester i den Evangelisk-lutherske julekyrkja i Betlehem.

Palestinske kyrkjeleiarar står saman

Avgjerda om markere jula, ikkje feire ho, er gjort i fellesskap av palestinske kyrkjeleiarar. Alle dei store kyrkjene er samde med den lutherske – den katolske, ortodokse og armenske.

– I år blir det berre gudstenester, ingen tradisjonell feiring, fortel Issa Musleh, talsmann for den ortodokse kyrkja, til VOA News.

Sentralt i byen ligg Fødselskyrkja, gudshuset alle kjem til Betlehem for å gå inn i. Kyrkja, som blei bygt på 300-talet av keisar Konstantin den store, står over grotta som blei peika ut som Jesu fødestad. Det er hit pilegrimane, turistane, trekkjer i hopetal.

I dag er det den gresk-ortokse kyrkja som forvaltar Fødselskyrkja. Ved sidan av ligg Katharinakyrkja, som er katolsk.

Alle herberge er lukka og låste

Vanlegvis er Betlehems gater fulle av folk når det stundar til jul. Frå verda over kjem det pilegrimar og turistar som vil vere i byen der Jesus blei fødd.

I fjor var det sprengfullt i alle herberga. Betlehem har kring 5.000 hotellrom. Over 120.000 kom på besøk. Etter to år med koronapandemi og nedstenging byrja byen å finne tilbake til gamle høgder. I 2019 vitja rekordmange 150.000 Betlehem.

Barnet ligg i ruinane. Gud er med oss i vår smerte og liding

—  Munther Isaac, pastor, Evangelical Lutheran Christmas Church

No er alle hotell og herberge lukka og låste, og alle butikkar som lever av turistar og pilegrimar. Lyskjedene i hovudgatene, det store, pynta juletreet, julekrybba, alt ligg på lager i år.

– I år feirar dei kristne i Det heilage landet åleine. Me vil ta i mot jula med sorg, fortel Lina, ei kristen kvinne frå Betlehem, på heimesida til den katolske kyrkja.

Deler ut meir enn biblar

Den avlyste julefesten rammar Betlehem og byens kristne hardt. Opp mot 70 prosent av byens økonomi er tufta på turisme, og 90 prosent av dei kristne arbeider i denne sektoren.

2023 skulle bli eit rekordår. Men Gaza-krigen har lagt Betlehem aude.

Nashat Fellemom ser dagleg konsekvensane av eit julelukka Betlehem.

– Folk manglar pengar til det daglege brødet, til mat på bordet. Difor må Bibelselskapet også drive naudarbeid. Med midlar frå fond kjøper me inn mat, medisin, teppe, som me deler ut til trengjande, fortel han Vårt Land.

Fellemom er generalsekretær i Det palestinske bibelselskapet.

– Her om dagen banka to pastorar på kontoret mitt. Dei hadde 100 menneske i kyrkjelydane sine som trong akutt hjelp, seier han og legg til:

– Bibelselskapet hjelper alle, me spør ikkje om dei fattige som svelt er kristne, jødar eller muslimar. Vårt oppdrag er å hjelpe alle som lir.

I år lever me kristne i Palestina ut jula. Akkurat som for to tusen år sidan lever me under okkupasjon, me er flyktningar, me er fattige

—  Nashat Fellemom, generalsekretær Det palestinske bibelselskapet.

Pressa frå to kantar

I Palestina bur det noko over 40.000 kristne, 1.000 i Gaza og om lag 42.000 på Vestbreidda. Fellemom forklarar at i dagens politiske klima kjem dei kristne i midten, i ein svært utsett posisjon, for dei opplever hardt press frå to kantar, frå det islamske Palestina og det jødiske Israel.

– I år lever me kristne i Palestina ut jula. Akkurat som for to tusen år sidan lever me under okkupasjon, me er flyktningar, me er fattige, seier Fellemom.

– Difor er julefesten i Betlehem avlyst, i solidaritet med dei mange uskuldige som lir i år. I Gaza.

Kristne palestinarar

• Kristne palestinarar høyrer til mellom verdas eldste kristne samfunn.

• Men talet på kristne i Palestina, på Vestbreidda og i Gaza, går ned, mange utvandrar til tryggare land.

• Det bur kring 42.000 kristne palestinarar på Vestbreidda, særleg i og rundt byane Jerusalem, Ramallah og Betlehem, og om lag 1.000 i Gaza.

• Totalt bur det kring tre millionar palestinarar på Vestbreidda og om lag 2,2 millionar i Gaza.